"Ballstemning"

Novellen «Ballstemning» av Alexander Kielland handler om en pike fra arbeiderklassen som «stiger opp» til overklassen. En rik greve ser potensialet i denne jenta og sørger for at hun får god skolering før han tar henne til hustru. Teksten tar for seg klasseproblematikken som hun opplever når kun observerer arbeiderklassen. For henne er det avgjørende hvilken klasse hun egentlig identifiserer seg med, og denne problematikken vil ikke hennes mann ha innsikt i. Kielland får oss til a sympatisere med de som har jobbet for et klasseskifte og kan vise det ulmende klasseskillet. 7 år tidligere hadde Pariserkommunen gjort et opprør mot den konservative maktoverklassen, og Kielland viser at jenta har problemer med at hun fortsatt føler solidaritet overfor sin klasse.

Alexander Kielland

Alexander Kielland er en av de fire store, og har bakgrunn fra en rik Stavanger-familie. Tross den fine bakgrunnen var han ironisk i sin dikting mot overklassen og mente at de ikke eide samvittighet overfor fattigfolkene. Han var opptatt av å avsløre hykleri og sosial urettferdighet. Temaene han tar opp i diktingen er forretningsmoral, overklassens livsstil konta arbeiderklassens fattigdom, kvinnerolle og livsstil. Dette ble i samtiden ansett som å være uakseptabelt, og i likhet med mange store forfatterene ble han sterkt kritisert i samtiden. Kritikerne mente hans forfatterskap var som gift for folket, og ironisk som Kielland var, svarte han med å kalle sin neste roman for «Gift» i 1883. I den boken kritiserer han verdigrunnlaget i skolen og skildrer Lille Marius' redsel for autoriteter. Denne diktningen har direkte sammenheng til hans holdning som radikal demokrat og republikkaners kritske syn på autoritære maktsentra.

"Faderen"

Vi leste Bjørnstjerne Bjørnsons novelle "Faderen." Tord Øverås kjøper seg status. Gjennom sønnens dåp, konfirmasjon, bryllup opphøyer han sin egen tilværelse. Kun ved sønnens død innser Tord at de viktigste ting kan ikke kjøpes for penger. Ved sønnens død åpnet Tord øynene, og sønnens død ble en velsignelse. Karakterendringen hans gikk fra å være opptatt av status til å bli empatisk. Virkemidler som er brukt er gjentagelser, typebeskrivelser og åpen slutt.

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson er kjent som en samfunnsengasjert person. Han var med på å stifte venstre, og politisk aktiv i frigjøringen fra Sverige i 1905. For en prestesønn fra Romsdal født i 1832, var han forventet til å fortsette hans faders forspor, men hans evne til å forkynne kom til uttrykk gjennom den gang dristige og moderne tanker. Da det ikke gikk bra med studiene på Heltberg studentfabrikk, bestemte han seg for å bli dikter, og littererte bondefortellinger, dramaer, brev, poesi og politiske tekster. Mest kjent er dramaet «En Fallit,» som tar for seg en forretningsmanns konkurs, og «En Handske,» som tar for seg likestilligsproblematikken. Bjørnson var svært kritisk til kirkens kvinnesyn, og meldte seg ut av statskirken. Selv om han er kjent for å ikke være trofast mot sin kone Karoline, var han en viktig talsmann i kvinnesaken.

Han er blitt betegnet som en landsfader, dikterfører og folkefører. Syv år før han døde, i 1903, mottok han nobelprisen i litteratur. Mange var imot han, men populariten hans var større, og hans liv har vist klare sammenhenger mellom samfunn og diktning.

Bildet er hentet fra: http://www.nrk.no/contentfile/file/1.2295020!img2294952.jpg

Realismen

Det moderne gjennombruddet i Norge kom til uttrykk i billedkunst ,
Kunstnerne skildret en virkelighet som brøt med romantikkens stil. Man var nå opptatt av det virkelige liv, og kunstnerne pusset ikke på overflaten. Hovedgrunnen til dette var industrialiseringen som førte til at byene vokste, og nye sosiale klasser ble dannet. Med industrialiseringen kom effektiviseringen som bandt landet sammen med jernbanen. Dampmaskinen overtok deler av jordbruket og skapte fabrikkene. Arbeiderklassen var den store gruppen som tok arbeide i fabrikkene, og mange ble økonomisk tvunget til et hardt arbeiderliv i byene. Dette førte til økonomisk vekst og befolkningsvekst. Rundt 1850 var det 1 millilon innbyggere i Norge. 40 år senere var befolkningen på hele 2,2 millioner, og da eksklusiv de 400 000 utflytterne. Den ble innført obligatorisk skolegang,noe som økte lese og skrivekyndigheten. Antall tidsskrifter økte, og dette var også det eneste mediumet. Skyggesiden var forskjellene et slikt miljø skapte.

I motsetning til naturalismen, var realismen, som sjanger, faktisk positiv. Mennesket var et fritt handlene vesen som selv kan gjøre noe med sin tilværelse, mens i naturalismen var mennesket bestemt av arv, miljø og samfunnsforhold. Språket som ble brukt i realismen var det normalliserte språk, og man kritiserte samfunnet i større eller mindre grad. Også borgerskapets virkelighet var tema, noe "Et Dukkehjem" er et godt eksempel på.

Fra Europa ble realismen påvirket av Charles Darwin, Karl Marx og John Stuart Mill. I Norge var Georg Brandes den ledende realistiske forfatteren, mens Camilla Collett var en viktig overgangsforfatter for det store gjennombruddet.

Store menn i tiden

Opplysningstidens store tenkere omgjorde på de store maktskjevhetene i samfunnet. Felles for disse var at de var samfunnskritiske, og opphøyet kunnskap, teknologi, humanisme og fremgang istedenfor religionsdyrkelse. Det var duket for forandring i storsamfunnet, og prinsipper som ble fremarbeidet av noen disse menn er essensielt for demokratiet vi ser i den vestlige verden idag.

• Engelskmannen John Locke mente at kunnskap kun kunne trekkes ut i fra erfaringer, og grunnla Empirismen med David Hume.
• Franskmannen Jean-Jacque Rousseau kjempet for folkesuvereniteten, som er en av grunnsteinene i den franske revolusjon.
• Franskemannen Voltaire var forkjemper for menneskerettighetene og ytringsfriheten. Han var tilhenger av sosialkontrakten mellom stat og folk som går ut på at staten kun er legitim om den praktiserer allmennhetens verdier.
• Franskemannen Denis Diderot skrev Encyclopediaen som var ment å være en kortversjon av all kunnskap. Han ble sterkt kritisert for sine beskrivelser av religionens dårlige påvirkning på mennesket, og bindene ble erklært ulovlige.
• Ludvig Holberg var en dansk-norsk forfatter preget av humanismen, barokken og opplysningstiden. Han skrev både historiske verk og skjønnlitteratur, og er kjent for Nils Klims underjordiske verden og det satiriske dramaet Rasmus Montanus.
• Henrik Wergeland var en stor norsk dikter, forfatter og samfunnsengasjert røst. Han er hovedsaklig assosiert med grunnlovsarbeid
• Briten Charles Darwin utarbeidet evolusjonsteorien med uttrykket «Survival of the fittest» Han var filosof og lege, og jobbet også med problemstillinger innenfor økologi, paleontologi og systematikk.