Store menn i tiden

Opplysningstidens store tenkere omgjorde på de store maktskjevhetene i samfunnet. Felles for disse var at de var samfunnskritiske, og opphøyet kunnskap, teknologi, humanisme og fremgang istedenfor religionsdyrkelse. Det var duket for forandring i storsamfunnet, og prinsipper som ble fremarbeidet av noen disse menn er essensielt for demokratiet vi ser i den vestlige verden idag.

• Engelskmannen John Locke mente at kunnskap kun kunne trekkes ut i fra erfaringer, og grunnla Empirismen med David Hume.
• Franskmannen Jean-Jacque Rousseau kjempet for folkesuvereniteten, som er en av grunnsteinene i den franske revolusjon.
• Franskemannen Voltaire var forkjemper for menneskerettighetene og ytringsfriheten. Han var tilhenger av sosialkontrakten mellom stat og folk som går ut på at staten kun er legitim om den praktiserer allmennhetens verdier.
• Franskemannen Denis Diderot skrev Encyclopediaen som var ment å være en kortversjon av all kunnskap. Han ble sterkt kritisert for sine beskrivelser av religionens dårlige påvirkning på mennesket, og bindene ble erklært ulovlige.
• Ludvig Holberg var en dansk-norsk forfatter preget av humanismen, barokken og opplysningstiden. Han skrev både historiske verk og skjønnlitteratur, og er kjent for Nils Klims underjordiske verden og det satiriske dramaet Rasmus Montanus.
• Henrik Wergeland var en stor norsk dikter, forfatter og samfunnsengasjert røst. Han er hovedsaklig assosiert med grunnlovsarbeid
• Briten Charles Darwin utarbeidet evolusjonsteorien med uttrykket «Survival of the fittest» Han var filosof og lege, og jobbet også med problemstillinger innenfor økologi, paleontologi og systematikk.